Malmskriverveien 2: Det «gamle» Tinghuset
- Område Sandvika
- Størrelse 1 476 kvm
- Byggeår 1971
Malmskriverveien 2, bedre kjent som Tinghuset, preges av de prefabrikkerte betongelementene med tette felt og vindusfelt med platekledde brystninger - typisk for arkitektene Engh og Seip. Underetasjen er noe inntrukket i forhold til resterende bygningsvolum. Tinghuset har høy arkitekturhistorisk verdi, og er et representativt eksempel på brutalistisk betongarkitektur fra 1970-tallet.
Eiendommen er midlertidig fraflyttet i forbindelse med den pågående byfornyelsen i Sandvika Sentrum.
Fasiliteter
- Sykkelparkering
- Garderobe
Kontorlokalene ligger tett ved Sandvika stasjon med umiddelbar nærhet til tog, flytog og buss.
Sandvika er hovedstaden i Bærum og den eneste byen i kommunen. Sandvika fikk bystatus først i 2004 – en relativ «ung» by, med desto mer muligheter og potensial.
Som følge av utvidelse og fortetting i sentrale byområder og bygging av E18 i tunnel, vil Sandvika i årene fremover stå overfor store forandringer. Kommuneplanen for Bærum legger opp til at Sandvika skal bli en mangfoldig og folkerik by for fremtiden. I en rekke offentlige planer er byen også benevnt som både regionby og kollektivknutepunkt.
Nærområdet
- Buss: 300 m
- Flytog/tog: 250 m
Opprinnelig var Tinghuset og det tidligere Politihuset som lå i Malmskriverveien 4, forbundet med en underjordisk gang som ble kalt "Sukkenes tunnel". I Venezia ligger "Sukkenes bro" der fangene sukket når de ble ført inn i fengslet og fikk et siste glimt av den venezianske lagunen gjennom gittervinduene.
Fasadene i Tinghuset preges av de prefabrikkerte betongelementene med tette felt og vindusfelt med platekledde brystninger - typisk for arkitektene Engh og Seip. Jon Enghs arbeider viser påvirkning fra samarbeidet med Eero Saarinen som skapte den tidligere amerikanske ambassaden i Oslo. Tinghuset har høy arkitekturhistorisk verdi, og er et representativt eksempel på brutalismens betongarkitektur fra 1970-tallet.
Røde diagonaler, Arnold Haukelands skulptur fra 1973 i malt stål, har som mange av hans skulpturer en nær tilknytning til arkitekturen. Den tar opp i seg de kvadratiske formene i tinghuset, samtidig som den gjennom sin dreiebevegelse og rødfarge leker med arkitekturens stive former og grå monotoni. Skulpturens bevegelige kvadrater er en lek med form og farger, samtidig som man kan tolke det som et bilde på rettsvesenets fleksibilitet og firkantethet.
I 2022 flyttet Tingretten inn i midlertidige lokaler på Kjørbo.