Malmskriverveien 20 er i dag et attraktivt kontorbygg med særpreg og en viktig del av Sandvikas lokalhistorie. Det intime og hjemmekoselige kontorbygget, som mest av alt minner om en enebolig i sveitserstil fra en svunnen tid, har i dag alle fasiliteter som man trenger for et moderne kontor.

Kontorlokalene er tilrettelagt for dagens krav til et godt arbeidsmiljø, uten å gå på bekostning av den viktige historien. Selv om bygningen er mer enn 150 år gammel, gjør de bygningstekniske kvalitetene at eiendommen fungerer godt som arbeidsplass. 

Det er personalrestaurant og  møteromssenter i nabobygget som leietakere kan benytte seg av.

I 1872 fikk Sandvika jernbanestasjon, og i årene som kom vokste den lille bygda frem som et trafikknutepunkt med havn, vei og jernbane. Det ble bygd industribedrifter, og stedet ble et yndet reisemål for Christiania-borgere, som gjerne kom med tog til Sandviken station.

Stasjonsbygningen er tegnet av stadskonduktør Georg Bull. Han står også bak monumentalbygg som Vestbanestasjonen og Østbanestasjonen. Georg Bull la vekt på at hver banestrekning skulle ha et enhetlig preg. Alle mellomstasjonene på Drammensbanen var i tre og i sveitserstil. I tillegg til stasjonsbygningen, hadde Sandviken stasjon også en godsbygning og et venteskur med sveitserstildekor. Jernbanearkitekturen har inspirert til sveitserstilens utbredelse ut over hele landet. I Sandvika er Løkkeåsen og Sandviksåsen eksempler på dette.

På 1890-tallet ble en del av stasjonsbygningen brukt som skjenkestue, og i 1922 skiftet stasjonen navn fra Sandviken til Sandvika.

Med jernbanen ble det fart i utbyggingen av Sandvika, samtidig som den bidro til et utilsiktet sosialt skille. De velstående etablerte seg syd for banen med 2−5 måls tomter og badehus ved stranden. Arbeidsfolk, håndverkere og handelsfolk slo seg ned på nordsiden med tomter på ca. ett mål og båtfeste i elven.